Psykisk helsearbeid

Gemt har egen fast ansatt psykiatrisk sykepleier, samt lege og barne-og ungdomspsykiater som er tilknyttet tiltaket. I arbeid med psykiske helseproblemer arbeider vi etter prinsippene i kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi, eller etter prinsippene i TBO (traumebevisst omsorg). Vi benytter også ulike metoder som EFST, COS-P og ART.

Emosjonsfokusert ferdighetstrening (EFST)

Metoden EFST tar utgangspunkt i følelser og opplevelser, og har en forståelsesramme som tar utgangspunkt i at mennesket i utgangspunktet ønsker å være godt.
Problemet er når følelsene kommer i veien og personen ikke evner å regulere seg selv fra vonde følelser. Emosjonsfokusert ferdighetstrening retter seg mot personer som i en eller annen grad strever med å forstå samspillet de inngår i med andre og innvirkningen deres atferd har på relasjonen. Dette være seg enten barn, partner eller andre nære familierelasjoner. Emosjonsfokusert ferdighetstrening for enkeltpersoner, grupper, par eller foreldre har to hovedmål: øke kunnskapen om følelser og trene på nye ferdigheter.

Et terapeutisk veiledningsforløp med personer vil rette seg mot å styrke, øve på å tørre å se selv og andre, samt forstå hva som foregår når personen er i samspill med et annet menneske. Målet er å bevisstgjøre den emosjonelle innvirkningen personen har med sine nære relasjoner. Det unike med det emosjonsfokuserte veiledningsprogrammet sammenlignet med andre veiledningsmetoder, er at det er en opplevelsesbasert tilnærming til endring. Igjennom øvelser og erfaringstrening utspilles konkrete situasjoner i det som kalles stol-arbeid for å aktivere ulike følelser hos personen (e). Veiledningen i emosjonsfokusert terapi varierer mellom psykoedukasjon på sentrale temaene som; validering, følefeller, primære og sekundære følelser, “radikalt ansvar og å si unnskyld” og øve på sunne og fleksible grenser.

Vi har seks sertifiserte EFST terapeuter og tilbyr både individuelle forløp, par og grupper. Varighet avhenger av den enkelte personens motivasjon, og progresjon i forløpet.

Circle of Security-parenting (COS-P)
Veiledningsprogrammet COS-P er en tilknytningsbasert og forebyggende intervensjon rettet mot foreldre. Hovedmålet er å fremme tilknytningen mellom barn og omsorgsgiver. Programmet har en reparerende funksjon ved at foreldre blir bevisste hva deres barns behov er. Verktøyet er utviklet i USA av Cooper, Hoffmann og Powell.

COS-P har 8 moduler, og gjennomføres over ca 8 uker med en modul per uke á 1.5 timer, vi benytter her en edukativ tilnærming. Materialet består av og gir grunnleggende opplæring i tilknytningsteori, kunnskap om emosjonsregulering, lederrollen som forelder, basal traumeteori, kunnskap om behovet for reparasjon i relasjon, samt hvordan skam og skyldfølelse påvirker utøvelsen av foreldrerollen. De to overordnede målsettingene til materialet er å forstå barnets ulike behov for utforskning og tilknytning på den ene siden og å forstå hvordan foreldrenes tilgjengelighet påvirker barnets måte å uttrykke disse behovene på. COS-P er også en tilknytningsbasert intervensjon. Målet er å fremme tilknytningen mellom barn og omsorgsgiver. Det er en metode som gir foreldrene mulighet for å tilegne seg ny kunnskap, bedre relasjonen til egne barn og øker forståelse for barnas behov.

Vi har seks sertifiserte COS-P terapeuter og tilbyr eneforeldre, par eller foreldregrupper.

ART (Aggression replacement training)

ART er en veldokumentert metode utviklet for å hjelpe aggressive og antisosiale ungdommer og deres nettverk. Metoden er forankret i kognitiv atferdsterapi og sosial læringspsykologi. Målsetning for deltakere i disse gruppene er bedre sosial fungering, bedre relasjoner, utvikling av evnen til emosjonell regulering, moralsk resonering og aktiv konsekvenstenkning. Tiltaket har flere sertifiserte ART- trenere.

ART er et strukturert program bestående av tre komponenter:

• Sosiale ferdigheter
• Aggresjonskontroll/sinnemestring
• Moralsk resonering

Treningen skjer gjennom modellering, rollespill, tilbakemelding, diskusjoner, refleksjoner og overføring til dagliglivet ved samarbeid med hjemmet/skole. ART grunnkurs går over 24 uker og inneholder 10 samlinger med sinnekontroll, 10 samlinger med moralsk resonering, samt 20 samlinger med sosial ferdighetstrening. Alle deltakere vil få en individuell kartlegging og evaluering. Familie/nettverk vil bli involvert i hjemmeoppgaver, slik at de kan hjelpe til med innlæring og integrering av nye ferdigheter.
For noen deltakere vurderes det som mest hensiktsmessig med individuell ART trening, dette kan vi tilrettelegge for.

Vår oppfølging av barn og unge som bor hjemme handler ofte om å etablere hensiktsmessige rammer, rutiner, roller, samspills- og kommunikasjonsmønstre. Vi vurderer også foreldres omsorgsevne og endringspotensial- og evne til å nyttiggjøre seg hjelpetiltak, og veileder foreldre med fokus på endring og styrking i foreldrerollen. Gemt har egne familieterapeuter, i tillegg til tradisjonell familieterapi til barn/ungdom og deres familier, tilbys foreldrearbeid der formålet kan være både terapeutisk og støttende. Tilnærmingen er avhengig av oppdragsgivers bestilling, samt familiens og barnas/ungdommens spesielle behov til en hver tid. Forebygging av plassering ut av hjemmet Når det gjelder ungdom som kan/skal fortsette å bo hjemme, setter vi ofte inn en familieterapeut og en miljøterapeut. Noen ganger er frustrasjonsnivået høyt, og ungdom og foreldre er ofte så slitne at de ikke orker å bo sammen mer. Ved å gå inn med familieterapi og veiledning kan man forebygge at ungdommen blir kastet ut, eller stikker av hjemmefra. Foreldre og ungdom kan få hjelp til å lære seg mer hensiktsmessige måter og kommunisere på, samt ta hverandres perspektiv og forstå hverandre bedre. I tillegg til familieterapeuten kan miljøterapeuten jobbe inn i hjemmet med ungdommen. Vedkommende vil kunne gå inn og megle i konflikter, hjelpe til med skolearbeid, organisert fritidsaktivitet etc. Kartlegging av omsorg Vi tar utgangspunkt i praktisk, emosjonell og utviklings stimulerende omsorg i kartleggingsfasen. Gemt vil raskest mulig gjennomføre familiesamtaler med hele familien samlet. Dette vurderes som nødvendig når det gjelder- i første omgang- å kunne observere og identifisere kommunikasjonsmønstre og grenser innad i familien, samspill- og tilknytningsmønstre. Vi vurderer blant annet foreldrenes sensitivitet- evne til å oppfatte og tolke barnas signaler, respondering, regulering, emosjonell involvering, affektinntoning, turtaking, gjensidighet etc. Vi støtter oss til Kvellos kartleggings mal som veileder i dette arbeidet. Familieterapi Det familieterapeutiske arbeidet vil etter den innledende fasen fokusere på mulige dysfunksjonelle samspillsmønstre som overføres fra generasjon til generasjon, hvordan grenser og subsystemer er organisert innad i familien. Vi identifiserer eksisterende kvalitativt gode samspillsfrekvenser, arbeider med etablering av nye samspillsmønstre, samt eventuell nyskriving av familiens felles historie. Det er flere retninger innen familieterapien, og tilnærmingen vil kunne variere avhengig av både oppdragsbeskrivelse, familie og terapeut.